Det lille og store spleiselaget
Du har sikkert vært med å spleise på noe sammen med venner eller familie før. En pizza, en julegave eller en taxitur. Hvor kjipt er det ikke hvis en i spleiselaget ikke betaler sin del?
Det lille spleiselaget: Are og vennegjengen hans skal ut å spise pizza. De finner et fint bord, lener seg tilbake og bestiller en stor pepperonipizza. Stor pizza er veldig godt, men ganske dyrt. De bestemmer seg for å spleise, og på den måten får de råd til litt ekstra ost på kanten også.
Med andre ord: de spleiser.
Pizzaen kommer på bordet, og alle spiser seg gode og mette. Men når servitøren kommer med regningen viser det seg at Are ikke vil betale sin del likevel. Han ser ingen grunn til å bruke pengene sine på en pizza han allerede har spist. Han er jo uansett god og mett. Vennene hans blir dødsoppgitte, de har veldig liten lyst til å betale for hans del også.
Hvem betaler da for Ares pizza?
Det store spleiselaget: Etter å ha kjørt inn i et tre på snøbrett har Are brukket foten. Han havner på sykehus. Den lojale vennegjengen hans kommer på sykebesøk til Are for å muntre ham opp. Selv i full jobb har ikke hver av oss råd til å ha en personlig lege stående parat når vi skader oss eller blir syke. Det er derfor alle spytter inn litt av lønnen si gjennom skatt og avgift. På denne måten får vi alle sammen full dekning av syke- og helsetjenester.
Med andre ord: vi spleiser.
Blir vi syke, finnes det leger du, Are og resten av Norge kan gå til. Men opphold på sykehus er ikke kostnadsfritt. Og når sykehusregningen skal betales, viser det seg at Are igjen ikke har betalt sin del. Han jobber nemlig svart.
Are føler seg brått mye bedre i foten. Han reiser seg fra senga, tar sykepleieren og legen i hånden og takker for all hjelp, pleie, medisin og omsorg han har fått. Han føler seg frisk!
Hvem betaler da for at Are er syk?