Vi skal forsøke å gi en forklaring på dette.

Skatten blir den samme om du har frikort først, og deretter skattekort.

 

Når du tjener mindre enn 70 000 kroner i løpet av et helt kalenderår kan du ha frikort. Dette kan du bestille selv på skatteetaten.noDersom du tjener mer enn dette må du ordne deg et skattekort. Det er arbeidsgiver som plikter å trekke skatt fra lønnen din og betale inn denne til Skatteetaten. Arbeidsgiver finner skattekort eller frikort på deg i sine lønnssystemer. Har du ikke ordnet deg dette før første lønning så plikter arbeidsgiver å trekke deg 50 % i skatt. Det du eventuelt har betalt inn for mye får du igjen ved neste års skatteoppgjør. 

Det spiller ingen rolle om du velger å bruke frikort først, og så skattekort. Om du har frikort først, og deretter skattekort, blir skatten den samme uansett.
Eksempel: Skatten på 75 000 kroner i årsinntekt er 1 338 kroner - uansett om du har skattekort, eller frikort fra start. Forskjellen er: Dersom du har skattekort, så fordeles skatten på alle lønningene dine. Men har du frikort først, og deretter skattekort, så trekkes skatten inn på de siste lønningene. 
 

Vet du at du kommer til å passere frikortgrensa, kan du like gjerne ordne deg et skattekort med én gang. Tjener du mer enn det du først oppga når du laget skattekortet, kan du gjennom hele året gå inn og forandre skattekortet ditt slik at du slipper å få restskatt. Husk at det er ditt ansvar å legge inn korrekte opplysninger i skattekortet, slik at du trekker så riktig skatt som mulig. 

 
 

Hvis du benytter frikort og har flere arbeidsgivere må du dele opp frikortet. Les mer om hvordan du gjør det her