Norges inntekter og utgifter

Statsbudsjettet viser Norges beregnede inntekter og utgifter. Altså hvilke inntekter staten regner med å ha i løpet av neste år, og hva Norge skal bruke penger på.

Hvem bestemmer statsbudsjettet?

Finansministeren som er med i regjeringen, legger frem forslag til neste års statsbudsjett for Stortinget i oktober. Stortinget bestemmer hvilke regler og skattesatser som skal gjelde for neste år. For eksempel at alle som jobber og tjener under 100 000 kroner i løpet av året, kan ha frikort.

Ved å bruke stemmeretten din kan du være med å påvirke hvordan staten skal få inntekter og hvordan de skal bruke pengene.

Det koster å drive Norge

For at vi skal ha et godt land å bo i bruker Norge mye penger på velferdsgoder. De største utgiftene er pensjoner og andre støtteordninger, for eksempel sykepenger, penger ved arbeidsledighet, barnetrygd og foreldrepenger etter fødsel.

Andre store utgiftsposter i statsbudsjettet er utdanning og helse. I tillegg bruker Norge penger på politi, brannvesen, veier, forsvar, næringsutvikling og mye annet.

I 2025 er forventede utgifter i statsbudsjettet omtrent 2 000 milliarder kroner.

Hvordan har vi råd til dette? Hvem tar regninga?

Inntekter fra skatter og avgifter

Ved å betale skatter og avgifter bidrar vi alle til å finansiere velferdssamfunnet.

Skatter og avgifter er viktige inntekter for Norge, for eksempel skatten du betaler av inntekten din. Hvis du tjener mer enn frikortgrensen skal du betale skatt. Da bidrar du til statens inntekter.

Bedriftene betaler også skatt.

Merverdiavgift, forkortet mva, er en stor inntektskilde for staten. Når i kjøper noe betaler vi merverdiavgift. Det er 25 % merverdiavgift på de fleste varer og tjenester. Når vi handler mat betaler vi 15 %. På kvitteringen ser du hvor mye mva du har betalt.

Stortinget har bestemt at det skal være noen særavgifter av hensyn til miljø og helse. Eksempler på dette er avgift på alkohol, tobakk og sukker, drivstoffavgift og flypassasjeravgift.

Oljefondet

Norge har store inntekter fra oljen. Inntektene settes inn i et fond som heter Statens Pensjonsfond Utland, ofte kalt oljefondet. Dette er sparing som blant annet skal betale for pensjoner i fremtiden.

Oljefondet investerer i aksjer, obligasjoner og eiendom.

For å betale for alle utgiftene i statsbudsjettet er ikke inntektene fra skatter og avgifter nok. Derfor bruker Norge også av de oppsparte pengene i oljefondet hvert år.

De politiske partiene er enige om at vi ikke kan bruke mer enn noen få prosent av fondet hvert år. Dette kalles handlingsregelen.