Her forklares hvordan undervisningsopplegget for videregående skole kan gjennomføres.
Spleiselaget vgs er delt inn i 9 kapitler med ulike lysbilder, filmer og interaktive spørsmål som sendes ut til elevenes PC/mobiltelefon. Da har elevene mulighet til å svare individuelt og anonymt. Klassens svar kommer opp i presentasjonen.
Brukerveiledningen tar deg gjennom kapitlene steg for steg, med nedtrekksmenyer som forklarer hvert enkelt lysbilde og hvordan det er tenkt brukt.
Har du innspill eller spørsmål, kontakt oss her: post@spleiselaget.no.
Kapittel 1: Oppstart og introduksjon
Dette kapittelet tar for seg det overordnede innholdet i undervisningsopplegget Spleiselaget.
Det inneholder en instruks på hvordan elevene logger seg på denne unike presentasjonen, et interaktivt spørsmål og temaoversikt over hva som skal gjennomgås i undervisningen.
Spleiselaget er undervisning om skatt, velferd og arbeidsliv for ungdom.
- Elevene logger seg på med å scanne QR-koden
- Forklar at det kommer til å bli sendt ut spørsmål på telefonene deres. Svarene er anonyme
- Avsender av Spleiselaget er Samarbeid Mot Svart Økonomi (SMSØ).
Dette er et samarbeid mellom Skatteetaten og store arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner (se logoer)
Nå skal det sendes ut et spørsmål:
Hvor mye vet du om arbeid, skatt og velferd?
Hvor mye vet du om arbeid, skatt og velferd?
- Be elevene svare på spørsmålet på mobil eller PC
- Send ut spørsmålet ved å trykke på «Start oppgave»
- Be elevene svare på spørsmålet på mobil eller PC
- Klikk på pilen til høyre for å få frem elevenes svar
- Gå gjennom elevenes svar
Temaoversikt over hva som skal gjennomgås i undervisningsopplegget.
Presentasjonen handler om sammenhengen mellom skatt, arbeidsliv og velferd.
- Hva er velferdsgoder og hvordan finansieres de?
- Hva er skatt?
- Hva skjer hvis ingen betaler skatt?
- Hva trenger du å vite når du skal jobbe?
- Her kan du stille spørsmålet "Hva er skatt?" før du åpner kulepunkt 1. Fortell at personer og bedrifter bidrar med en del av inntekten sin til det offentlige – og det er dette som er skatt.
- Her kan du stille spørsmålet «Hva brukes skattepenger på?" før du åpner kulepunkt 2. Skatt betaler for velferdsgoder og gjør det mulig å leve i et velferdssamfunn.
- Kulepunkt 3 stiller spørsmålet "Vet du hvilke velferdsgoder du har fått til nå?" (Svaret på dette kommer i neste kapittel, i film og interaktivt spørsmål.)
Kapittel 2: Norge investerer i barn og unge
Kapittel 2 inneholder en film og et interaktivt spørsmål som handler om hva Norge investerer i barn og unge.
Først vises en film som synliggjør at Norge har investert mye i oss frem til vi er ferdige med videregående skole.
Nå skal det sendes ut et spørsmål:
Hvor mye tror du Norge har investert i deg når du har fylt 19 år?
Hvor mye tror du Norge har investert i deg når du har fylt 19 år?
- Send ut spørsmålet ved å trykke på «Start oppgave»
- Be elevene om å svare på spørsmålet på mobil eller PC
- Klikk på pilen til høyre for å få frem hva elevene har svart
- Gå i gjennom hva elevene har svart
- "Fasit" kommer på neste lysbilde
Her må det hentes frem tall for hver av postene ved å klikke på pilen til høyre. Totalt 5 klikk.
- Barnetrygd: Standard barnetrygd er 1 968 pr. mnd. fra 1. mai 2025. Totalsummen etter 18 år er rundet ned til 400 000 kroner
- Barnehage: Staten betaler ca.1 100 000 kroner i løpet av 5 år.
Dette kommer i tillegg til det foreldrene betaler - Grunnskole: Rundet ned til 150 000 kroner pr år.
Totalsummen i løpet av 10 år er 1 500 000 kroner - Videregående skole: Gjennomsnittskostnad rundet ned til 200 000 kroner pr. år. Totalsummen i løpet av 3 år er 600 000 kroner.
Yrkesfag er dyrere enn studiespesialisering - Helse: Dette er individuelt, så det er umulig å angi et eksakt beløp.
Noen har mottatt mye helsehjelp, andre mindre.
Eksempler: fødsel, helsestasjon, legebesøk, tannhelse og sykehus med mere
- Første beløp viser hvor mye staten investerer i en 19-åring, unntatt helseutgifter
- Klikk på pil til høyre for å vise summen som er investert til sammen i antall påloggede elever
- Her brukes ordet investert. Hva betyr det at Norge investerer i barn og unge?
Når man investerer, håper man på økt verdi (avkastning).
Gratis utdanning for ungdom gir arbeidstakere med høy kompetanse.
Dette skaper verdier for bedrifter og samfunnet, og gir skatteinntekter
Kapittel 3: Norges inntekter og utgifter
I kapittel 3 presenteres statsbudsjettet med en animasjon og et interaktivt spørsmål om hvem som bestemmer statsbudsjettet. Kapittelet avsluttes med en film som viser at arbeidstakere og bedrifter bidrar til verdiskaping, og sikrer Norges inntekter.
Først vises en animasjon som på en enkel måte visualiserer Norges inntekter og utgifter.
- Animasjonen viser at det er skatt på arbeid og kapital som er Norges største inntektskilde
- Det fremkommer også at det brukes litt av Oljefondet hvert år
Lysbildet viser Norges inntekter og utgifter som to kakediagram.
Inntektskaken er delt inn i 4 biter.
Det vises hvor mange miilioner som kommer fra hver av inntekskildene:
Det vises hvor mange prosent hver bit utgjør. De fire største utgiftepostene er:
Inntektskaken er delt inn i 4 biter.
Det vises hvor mange miilioner som kommer fra hver av inntekskildene:
- Skatt av inntekt
- Mva. og andre avgifter
- Andre inntekter
- Oljepengebruk
Det vises hvor mange prosent hver bit utgjør. De fire største utgiftepostene er:
- Pensjoner og støtteordninger (NAV)
- Helse og sykehus
- Utdanning
- Næringsøkonomiske forhold
Nå skal det sendes ut et spørsmål:
Hvem bestemmer hvor mye skatt du skal betale og hvordan pengene fordeles?
Hvem bestemmer hvor mye skatt du skal betale og hvordan pengene fordeles?
- Send ut spørsmålet ved å trykke på «Start oppgave»
- Be elevene om å svare på spørsmålet på mobil eller PC
- Antall svar vises nederst på skjermen
- Klikk pil til høyre for å se hva elevene har svart
- Gå i gjennom hva elevene har svart
- Forklar at Stortinget bestemmer hvor mye skatt som skal betales og hvordan pengene skal brukes
- Skatteetaten og politiet følger opp (forvalter) reglene som Stortinget bestemmer
- Du kan oppfordre elevene til å sette seg inn i hva de ulike politiske partiene mener, og delta i valg når de er gamle nok
Kapittelet avsluttes med en film som oppsummerer hvordan Norge, gjennom arbeidstakere og bedrifter tjener penger, og hvordan pengene brukes.
Filmen poengterer også at arbeidskraft er Norges viktigste ressurs.
Filmen poengterer også at arbeidskraft er Norges viktigste ressurs.
Kapittel 4: Hva trenger du å vite når du skal jobbe?
Tema i kapittel 4 er rettigheter og plikter i arbeidslivet, arbeidsavtale og lønnsslipp.
Kapittelet inneholder to filmer. Den første handler om arbeidsavtale, den siste om lønnsslipp. Kapittelet inneholder også et interaktivt spørsmål. Her er svaret en ordsky.
Ungdom er en av de gruppene som har høyest risiko for å bli utnyttet i arbeidslivet.
Ofte vet de ikke om sine rettigheter, eller kanskje er de blitt feilinformert om både rettigheter og plikter.
I dette kapittelet gjennomgås det mest grunnleggende, om rettigheter og plikter, som ungdom bør vite når de kommer ut i jobb.
Rettigheter og plikter i arbeidslivet.
- Du skal ha en arbeidsavtale
- Rettigheter er det du har krav på, for eksempel lønn
- Plikter er det du må gjøre, for eksempel møte opp til rett tid og varsle hvis du blir syk
Filmen viser det viktigste en arbeidsavtale skal inneholde.
Nå skal det sendes ut en oppgave:
Nevn en rettighet du synes det er viktig å ha med i arbeidsavtalen.
Nevn en rettighet du synes det er viktig å ha med i arbeidsavtalen.
- Send ut oppgaven ved å klikke på «Start oppgave»
- Be elevene om å svare på oppgaven på mobil eller PC
- På neste lysbilde ser du elevenes svar som en ordsky
- Gå gjennom elevenes svar
- Hvis flere har svart det samme vil ordet være forstørret
- Viktig å få med at lønn, arbeidstid, arbeidsoppgaver, oppsigelsestid og pauser skal være med i arbeidsavtalen
- (Her kan det være noe risiko for useriøse svar)
Filmen viser de viktigste opplysningene som står på lønnsslippen.
Hvor finner du lønnslippen? Ofte digital tilgang. Spør arbeidsgiver.
- Du skal ha lønnsslipp hver gang du får lønn
- Den skal inneholde nettolønn, skattetrekk og bruttolønn
- Feriepengegrunnlag: Feriepenger utgjør minst 10,2 % av grunnlaget
Kapittel 5: Sammenhengen mellom lønn og skatt
Kapittel 5 handler om hvordan vi betaler skatt, og hvor mye skatt det er på ulike lønninger.
Alle som jobber må ha skattekort eller frikort.
- Et skattekort er et digitalt dokument som viser hvor mye skatt arbeidsgiver skal trekke av lønna di før du får den utbetalt
- Frikort er et skattekort som viser at du ikke skal bli trukket skatt
- Du kan bestille eller endre skattekort på skatteetaten.no, så ofte du har behov for det gjennom året
- Arbeidsgiver henter skattekortet automatisk
Frikort kan du ha hvis du tror lønnen din blir mindre enn 100 000 kroner i løpet av året.
- Frikort gjelder bare for lønnsinntekt
- Frikort får du automatisk fra det året du fyller 13 år
- Hvis du får flere arbeidsgivere må du fordele frikortbeløpet mellom dem
- Arbeidsgivere som ikke har tilgang til frikortet må trekke deg 50 % i skatt
Hvis lønnen din blir mer enn 100 000 kroner i løpet av året skal du ha skattekort.
- Arbeidsgiver henter skattekortet ditt automatisk
- Husk å bestille skattekort før du går over frikortgrensen så slipper du å bli trukket 50 % skatt
- Arbeidsgivere er pålagt å trekke 50 % skatt hvis de ikke finner et skattekort eller et frikort
- I desember får alle et nytt frikort eller skattekort
- Tjente du over frikortgrensa i fjor, får du kanskje skattekort automatisk
- Feil tall i skattekortet ditt kan føre til at du blir trukket for lite eller for mye skatt
- I juni eller juli er lønnen/feriepengene trekkfrie, men ikke skattefri
- I desember trekkes bare halv skatt
- Skatten skal trekkes inn resten av året
- Derfor blir det trukket litt mer skatt i 10,5 måneder
Hvert år i mars/april får du en skattemelding.
- Da har Skatteetaten blant annet samlet inn opplysninger om inntekter du hadde i fjor og hvor mye skatt som er trukket
- Skattemeldingen brukes til å beregne riktig skatt for forrige år
- Du må sjekke at det som står i skattemeldingen er riktig
- Dersom noe er feil eller noe mangler, må du rette det opp og sende inn skattemeldingen
- Hvis alt er riktig, trenger du ikke gjøre noe – men hvis du sender den inn, kan du kanskje få skatteoppgjør tidligere
Når skatteberegningen er ferdig, får du et skatteoppgjør.
- Har du blitt trukket for lite skatt må du betale restskatt
- Er du trukket for mye, får du penger tilbake
- Skattekort brukes til å trekke skatt det året du jobber
- Skattemelding er en oversikt over dine inntekter og eiendeler i fjor.
Den inneholder en foreløpig beregning av skatten du skulle ha betalt - Skatteoppgjør er den endelige utregnede skatten.
Kanskje du får penger tilbake på skatten eller kanskje må du betale restskatt - Hvis du må betale restskatt - sjekk at skattekortet ditt i år trekker riktig skatt
Nå skal vi sende ut et spørsmål.
Du tjener 120 000 kroner. Hvor mange prosent skatt tror du at du må betale?
Du tjener 120 000 kroner. Hvor mange prosent skatt tror du at du må betale?
- Send ut spørsmålet ved å trykke på «Start oppgave»
- Be elevene om å svare på spørsmålet på mobil eller PC
- Elevenes svar ser du ved å klikke på pilen nederst til høyre
- Gå gjennom hva elevene har svart
- På neste lysbilde får dere vite hva skatten er på 120 000 kroner
På dette lysbildet kommer svaret på hva skatten er på 120 000 kroner, og på noen høyere lønnsinntekter.
- Trykk pil til høyre for å få frem hvor mange prosent og hvor stort beløp skatten på 120 000 kroner utgjør
- Trykk pil til høyre for å se skatten på hver av de andre lønnsinntektene
- Skatteprosenten øker jo høyere inntekten blir
- Dette illustrerer at vi har et progressivt skattesystem i Norge
- Det skal være med å bidra til en mer rettferdig fordeling
Kapittel 6: Hobby eller næring?
Tema i kapittel 6 handler om det skal betales skatt på penger du tjener uten at du har en arbeidsgiver.
Kapittelet inneholder en film og et interaktivt spørsmål.
Filmen handler om at noen tjener penger uten å ha en arbeidsgiver, og at det er rettferdig at også disse betaler skatt.
Nå skal det sendes ut et spørsmål:
Hvor kan du finne ut mer om regler for næringsdrivende?
Hvor kan du finne ut mer om regler for næringsdrivende?
- Send ut spørsmålet ved å trykke på «Start oppgave»
- Be elevene om å svare på spørsmålet på mobil eller PC
- Trykk pil til høyre for å se hva elevene har svart
- Gå gjennom hva elevene har svart
- Klikk pil til høyre for å se neste lysbilde som besvarer spørsmålet
- Alle de ulike alternativene er riktige
Informasjon for næringsdrivende finner du på alle de nevnte nettsidene.
- En hobby er noe du gjør for gøy og ikke for å tjene penger
- Men hvis du over tid har større inntekter enn kostnader på din aktivitet, er du sannsynligvis næringsdrivende
- Næringsdrivende har selv ansvar for å sette seg inn i reglene og gjøre ting riktig
Kapittel 7: Svart arbeid
Tema i kapittel 7 er svart arbeid og hvilke konsekvenser urettferdig konkurranse kan få både for den seriøse bedriften, kunden som kjøper svarte tjenester og den som jobber svart. Kapittelet inneholder en film og flere interaktive spørsmål knyttet til innholdet i filmen.
Dette lysbildet definerer begrepet svart arbeid.
- Det er ulovlig arbeid som ikke tåler "dagens lys", kalles ofte svart arbeid
- Svart arbeid er arbeid der det skulle vært betalt skatt, men hvor dette ikke skjer
- Det å ikke oppgi skattepliktig inntekt i skattemeldingen er straffbart
Filmen handler om hvilke konsekvenser urettferdig konkurranse kan få.
- For den seriøse bedriften
- Kunden som kjøper svarte tjenester
- Den som jobber svart
Nå skal vi sende ut et spørsmål:
Hvem er det mest urettferdig for? 
Hvem er det mest urettferdig for?
- Send ut spørsmålet ved å trykke på «Start oppgave»
- Be elevene om å svare på spørsmålet på mobil eller PC
- Klikk pil til høyre for å se neste lysbilde som besvarer spørsmålet
- Gå gjennom elevenes svar
- Kommenter kort hva de har svart
- Ofte synes de fleste at det er mest urettferdig for Håvard.
Han har jo gjort alt riktig, og fulgt gjeldende regler - Hva med kunden, visste han at han kjøpte svarte tjenester?
Hvordan kan de vite det?
- Få kvittering som viser at det er betalt mva
- Var prisen usannsynlig billig?
- Kanskje søke opp info om bedrifter og finne kundeanmeldelser
Nå skal vi sende ut et nytt spørsmål:
Hvilke konsekvenser kan urettferdig konkurranse få for bedrifter som gjør alt riktig?
Hvilke konsekvenser kan urettferdig konkurranse få for bedrifter som gjør alt riktig?
- Send ut spørsmålet ved å trykke på «Start oppgave»
- Be elevene om å svare på spørsmålet på mobil eller PC
- Klikk pil til høyre for å se neste lysbilde for å se elevenes svar
Elevenes svar: Hvilke konsekvenser kan urettferdig konkurranse få for bedrifter som gjør alt riktig?
- Gå igjennom elevenes svar og reflekter litt over hva det vil si
- Alle svarene er mulige konsekvenser
Dette lysbildet viser noen mulige konsekvenser for kunden som kjøper svart.
I tillegg viser lysbildet hva kunder kan gjøre for å unngå å handle svart.
Nettsiden handlehvitt.no gir nyttige tips til forbrukere.
I tillegg viser lysbildet hva kunder kan gjøre for å unngå å handle svart.
Nettsiden handlehvitt.no gir nyttige tips til forbrukere.
Nå skal vi sende ut et nytt spørsmål:
Hvilke konsekvenser kan det ha for den som arbeider svart? 
Hvilke konsekvenser kan det ha for den som arbeider svart?
- Send ut spørsmålet ved å trykke på «Start oppgave»
- Be elevene om å svare på spørsmålet på mobil eller PC
- Klikk pil til høyre for å se neste lysbilde for å se elevenes svar
- Gå igjennom elevenes svar
- Alle svarene kan være konsekvenser for den som arbeider svart
- Hva med sosial dumping - kan alle velge å jobbe seriøst?
- Hvordan kan noen bli utnyttet i arbeidslivet?
Kapittel 8: Hva kan unndragelse av skatt gjøre med velferden?
Kapittel 8 handler om mulige konsekvenser for samfunnet hvis mange velger å jobbe svart. Kapittelet starter med en interaktiv oppgave hvor elevene skal ta stilling til hvor mye de kunne tenkt seg å unndra i skatt.
De påfølgende eksemplene tar utgangspunkt i elevenes samlede svar og viser hva som kunne skjedd om alle i Norge hadde tenkt som dem.
Her er forutsetningene for spørsmålet som sendes ut til elevene på neste lysbilde:
- Elevene har en medianinntekt på ca. 600 000 kroner i året
- Da blir skatten litt under 150 000 kroner
- Ville elevene jobbet svart hvis de fikk muligheten?
- Gå til neste lysbilde for å sende ut spørsmålet
Nå skal vi sende ut et nytt spørsmål:
Hvor stor prosent av lønnen din synes du det ville vært greit å tjene svart? 
Hvor stor prosent av lønnen din synes du det ville vært greit å tjene svart?
- Send ut spørsmålet, trykk på «Start oppgave»
- Be elevene om å svare på spørsmålet på mobil eller PC
- Klikk pil til høyre for å se neste lysbilde for å se hva elevene har svart
- Gå gjennom hva elevene har svart
- Poengter gjennomsnittet i klassen Dette brukes som grunnlag i de neste lysbildene
- Gå til neste lysbilde for å se den samlede summen som klassen ville unndratt og hvor stor summen ville blitt om alle i Norge unndro det samme
Når du åpner lysbildet begynner telleverket:
- Det første tallet som kommer opp viser summen klassen ville unndratt
- Klikk pil til høyre for å starte neste telleverk
- Dette tallet viser summen som ville forsvunnet fra statsbudsjettet, hvis alle i Norge unndro like mye som gjennomsnittet i denne klassen
Politikerne må prioritere hva de skal kutte av utgifter.
- Hva om hele beløpet tas fra videregående skole?
- Det koster i gjennomsnitt 200 000 kroner i året for en skoleplass i vgs.
- Det går ca. 190 000 elever på vgs.
- Det neste lysbildet viser hvor mange skoleplasser i vgs. det utgjør, hvis alle i Norge unndro like mye som denne klassen
- Det første tallet viser det unndratte beløpet
- Det andre tallet viser hva dette utgjør i antall skoleplasser
- Hvem skal betale for skoleplassen da?
- Foreldrene dine?
- Studielån?
- Har du råd til å gå på skole?
Politikerne ville nok ikke kuttet alt fra skole, men fordelt kuttet på flere områder. Det ville kanskje ført til:
- innføring av skolepenger
- større egenandel for lege og sykehus
- dyrere kollektivtransport
- færre idrettsanlegg
- Trykk på knappen "Send konsekvenser"
- Få noen elever til å lese opp de konsekvensene de har fått på sine telefoner eller PC
Kapittel 9: Rettigheter når du jobber hvitt
Kapittel 9 handler om rettigheter vi opparbeider når vi jobber hvitt.
Videre om hvordan vi bidrar når vi kan og mottar velferdsgoder når vi trenger det.
Kapittelet avsluttes med en film.
Når du jobber og betaler skatt bygger du opp rettigheter.
Det betyr at du blant annet har rett på:
Det betyr at du blant annet har rett på:
- Feriepenger
- Lønn under sykdom
- Pensjonsopptjening
- Penger under arbeidsledighet
- Sluttattest
Dette lysbildet viser forsiden til nettsiden spleiselaget.no.
Her finner du:
- Nyttige artikler om skatt og arbeidsliv for ungdom
- E-læringer om blant annet skattekort og frikort
- Her kan dere høre podcast-episoder som går mer i dybden på noen av temaene som er gjennomgått i undervisningen
- Spillet Byen
- Animasjonsfilmer om skatt og arbeidsliv
Nå skal det spørsmålet som ble stilt i starten sendes ut på nytt:
Hvor mye vet du om arbeid, skatt og velferd?
Hvor mye vet du om arbeid, skatt og velferd?
- Send ut spørsmålet ved å trykke på «Start oppgave»
- Be elevene svare på spørsmålet på mobil eller PC
- Klikk på pilen til høyre for å få frem elevenes svar
- Gå gjennom elevenes svar
Filmen handler om at også etter at du har blitt 19 år får du hjelp av samfunnet, og at vi bidrar etter evne for at velferdssamfunnet skal fungere.
Siste lysbilde ønsker ungdommene lykke til i arbeidslivet.
- Husk å trykke på «Avslutt» etter at du er ferdig med presentasjonen.
Da forsvinner presentasjonen fra din presentasjonsliste - Du må opprette en ny presentasjon for neste klasse, slik at de får en unik presentasjon
Nyttige leker
Hvis du som lærer ønsker å finne ut mer om temaene i Spleiselaget kan du finne noen nyttige lenker her.
Hvis du som lærer ønsker å sette deg mer inn i tema og gi elevene flere kilder, finnes mer informasjon på regjeringen.no og på stortinget.no:
Statsbudsjettet
Skatter og avgifter
Budsjettarbeidet
Statsbudsjettet
Skatter og avgifter
Budsjettarbeidet
Hvis du som lærer ønsker å sette deg mer inn i tema og gi elevene flere kilder, finnes mer informasjon på arbeidstilsynet.no:
Arbeidsavtale
Lønn
Arbeidsmiljøloven
Arbeidsavtale
Lønn
Arbeidsmiljøloven
På spleiselaget.no finnes det korte artikler, e-læringer og podcast som gir mer kunnskap om dette temaet.
Spleiselaget/Skatten din
Spleiselaget/Podcast
Hvis du som lærer ønsker å gi elevene flere kilder, finnes mer informasjon på skatteetaten.no:
Skattekort, frikort og forskuddsskatt
Skattemelding
Skatteoppgjør
Spleiselaget/Skatten din
Spleiselaget/Podcast
Hvis du som lærer ønsker å gi elevene flere kilder, finnes mer informasjon på skatteetaten.no:
Skattekort, frikort og forskuddsskatt
Skattemelding
Skatteoppgjør
