Jeg skal flytte hjemmefra når jeg skal studere, må jeg da melde fra om ny adresse?
Svar: - Når du flytter i forbindelse med studieopphold, kan du fortsatt ha bostedsadresse hjemme hos foreldrene dine. Men du kan også velge å melde flytting til studentadressen din hvis denne er fast for lengre tid. Å melde flytting innenfor samme kommune har liten betydning, men hvis du flytter til en annen kommune vil det bl.a. ha betydning for hvor du kan stemme ved valg og valgbarhet til kommunale verv, samt hvilken kommune du eventuelt skal betale skatt til. Du skal melde flytting til folkeregisteret (skattekontoret) for den kommunen du flytter inn i, innen åtte dager etter flytting.
Lever flyttemelding elektronisk.

Posten skal også ha melding om ny adresse, både midlertidig og varig. Posten har også en tipsliste over andre du bør huske å melde ny adresse til. Flere offentlige etater henter adresseopplysninger fra folkeregistret for å kunne oppdatere sine registre.

Er det annerledes om jeg flytter for å begynne i jobb, eller flytter for meg selv og ikke studerer?
Svar: -Er du i arbeid og leier/eier egen bolig, skal du melde flytting dit innen åtte dager etter flyttingen.
Hvis du pendler mellom flere boliger, er det egne regler for dette.

Hva betyr det å ha en ”postadresse”?
Svar: - Hvis du bor midlertidig et sted; hos familie, venner, på hybel osv. enten i forbindelse med studier eller andre forhold kan folkeregisteret legge inn en postadresse.
Da er du sikret å få tilsendt for eksempel selvangivelsen og skattekortet/frikortet fra Skatteetaten. Postadressen kan være en C/O-adresse, en postboks eller et gårdsnavn i områder uten gate- og veinavn. Posten bør i tillegg få melding om din endrede postadresse, se foran.

Bryllupsplaner (partnerskap)? – start hos folkeregisteret i tide…
Før du kan gifte deg/inngå partnerskap må du ha prøvingsattest fra folkeregisteret. Du bør ta høyde for min. 14 dagers behandlingstid. Attesten har 4 måneders gyldighet. Søknadsskjema hentes på skatteetaten.no. Veiledning får du fra en av Folkeregisterets saksbehandlere via tlf eller e-post, se adresselista på våre hjemmesider.

Når du er forelsket ønsker du ofte overraskelser og spenning. Men så snart det blir snakk om bryllup/partnerskap, blir alt mer alvorlig.
Det er derfor en stor trygghet at enkelte opplysninger er pliktige å erklære overfor hverandre før den store begivenheten. På bakgrunn av disse opplysningene prøver folkeregisteretom dere oppfyller vilkårene, og utsteder en prøvingsattest – et godt fundament for et lykkelig ekteskap/partnerskap.

Spørsmål om fødselsnummer og fødselsattest

Hva er et fødselsnummer?
Hva er forskjellen på et fødselsnummer og et personnummer?
Svar: - Fødselnummeret består av to deler:
Fødselsdatoen din (dag/måned/år) og et 5-sifret personnummer, til sammen 11 siffer. En person født 1. januar 1996 kan f.eks ha et fødselsnummer som ser slik ut: 01019612345. Det 3. siste tallet er et oddetall (1, 3, 5 osv.) hvis du er mann og et partall hvis du er kvinne (0, 2, 4 osv).

Et fødselsnummer oppstår ved at en fødsel blir registrert i folkeregisteret, som hører til Skatteetaten. Folkeregisteret er et offentlig register som inneholder alle personopplysninger om personer som bor i Norge, og som har bodd i Norge (utvandrede og døde). Personopplysninger er fødselsnummeret, navnet, adressen, sivilstanden, statsborgerskapet, ekteskapelig status, ektefellen/den registrert partneren, fødestedet, foreldrene og eventuelle barna dine. Registeret brukes blant annet til som grunnlag for til hvilken kommune du skal skatte til og hvor du kan stemme på valgdagen.

Hvor finner jeg fødselsnummeret mitt?
Svar: - Fødselsnummeret ditt finner du bl.a. på frikortet/skattekortet, selvangivelsen, skatteoppgjøret/likningsattesten din. Skatteetaten og andre offentlige etater bruker det i all sin saksbehandling. Du kan få en utskrift som heter fødselsnummerbekreftelse fra Skatteetaten.

Er fødselsnummeret hemmelig?
Svar: - Fødselsnummeret er underlagt ”taushetsrett”, det betyr at Skatteetaten ikke opplyser om dette til alle som spør. For å få vite en annen persons fødselsnummer må du ha et ”begrunnet behov”.

Hvem bruker eller kan forlange fødselsnummeret av meg?
Svar: - I forskjellige kundesammenhenger kan du bli spurt om fødselsnummer. Alle som har ”rapporteringsplikt” til Skatteetaten, kan forlange fødselsnummer. Det samme kan offentlige og private brukere som trenger personopplysninger fra folkeregisteret for å behandle saker. Alle andre må ha tillatelse fra Datatilsynet (www.datatilsynet.no) for å lage registre med personopplysninger.

Hvordan får jeg en fødselsnummerbekreftelse, som jeg trenger f.eks til mopedførerlappen eller søknad om førerkort?
Svar: - Hvis du har et frikort/skattekort, en selvangivelse eller et skatteoppgjør har du en dokumentasjon på fødselsnummeret ditt. Hvis du ikke har noen av disse dokumentene kan du få en bekreftelse fra folkeregisteret (skattekontoret).

Jeg trenger legitimasjon/nytt pass, hva gjør jeg da – trenger jeg fødselsnummerbekreftelse eller fødselsattest? Når trenger jeg ellers en fødselsattest?
Svar: - For å få nytt norsk pass må du oppsøke politiet, og bl.a. ha med gyldig legitimasjon. Politiet krever ikke lenger fødelsattest av deg når du skal søke om pass. Men post/bank krever fødselsattest hvis du skal ha legitimasjonskort/bankkort. Er du under 18 år skal du ha fødselsattest der også foreldres navn står oppført.

Fødselsattesten må du vise fram hvis du skal gifte deg/inngå partnerskap, og i noen spesielle søknader. Som regel er det nok med en fødselsnummerdokumentasjon.

Spørsmål om navn
Hva er forskjellen på fornavn, mellomnavn og etternavn?
Svar: - Hvis du har flere enn to navn, f.eks Per Arne Knudsen, er Per og Arne fornavnet og Knudsen etternavnet. I navnet Per Lund Knudsen, er

• Per fornavnet,
• Lund mellomnavnet og
• Knudsen etternavnet.
  
  Lund-Knudsen kan være et dobbelt etternavn, når de er knyttet sammen med bindestrek.

Et ”mellomnavn” er et etternavn du kan ha i kombinasjon med et annet etternavn, f.eks hvis foreldrene dine har ulike etternavn og du ønsker å ha begge.

Jeg vil ha et annet navn, hvordan gjør jeg det?
Svar:

Fornavn:
Du kan

• bytte et fornavn,
• legge til flere fornavn eller
• ta bort et fornavn hvis du har flere.

Dette gjør du ved å sende en melding til Folkeregisteret (skattekontoret). Er du under 18 år må du ha underskrift fra foreldrene dine.

Mellomnavn og Etternavn:
Du kan endre eller ta bort mellomnavnet, men du må alltid ha minst ett etternavn. Du kan ta nytt mellomnavn eller etternavn som du har slektskapsmessig tilknytning til. Eller du kan ta et hvilket som helst annet etternavn som minst 200 andre har. Har færre enn 200 det navnet du ønsker å ta, må alle disse si ja til ønsket ditt. Med noen begrensninger om likhet til firmanavn, varemerke osv. kan du dessuten lage ditt eget nye etternavn.


Hvis jeg angrer navneskiftet, eller ønsker en ny endring – Hva gjør jeg?
Svar: - I utgangspunktet må du vente 10 år, bortsett fra hvis du ønsker å bruke et navn du har hatt før, eller hvis endringen du ønsker kommer i forbindelse med ekteskap/partnerskap (inngåelse eller oppløsning). Endring av skrivemåten på navn kan som regel også ordnes.

I andre tilfeller må du søke Fylkesmannen (www.fylkesmann.no) hvis det er mindre enn 10 år siden forrige melding om endring av navn til folkeregisteret.

Utland – utlending
Jeg skal bo en stund i utlandet, må jeg melde utvandring?
Svar:
Eget studieopphold, over ett år:
- Hvis du skal studere i utlandet skal du som regel fortsatt være registrert som bosatt i Norge.

For å bli registrert som utvandret, må all bostedsmessig tilknytning til Norge være brutt, og du kan ikke ha sommerjobb eller lengre besøk i Norge.

Skal jobbe, være på reise alene/med familien og være borte over ett år:
Har du fått jobb i utlandet og flyttet permanent ut av landet, skal du melde utvandring til folkeregisteret. Hvis du er med familien på utenlandsopphold i inntil fire år skal både du og familien fortsatt regnes som skattemessig tilknyttet Norge, med mindre dere ikke har noen bostedsmessig tilknytning til Norge. Har dere hytte eller slektninger i Norge som dere besøker jevnlig regnes dette som tilknytning.

Jeg er ikke nordisk student i Norge, gjelder spesiell regler for meg?

Svar: - Som ikke-nordisk borger må du ha oppholdstillatelse, og den må ha minst 6 måneders varighet for at du kan og melde innvandring og få norsk personnummer. For å kunne ta arbeid må du i tillegg ha arbeidstillatelse (fra politiet), selv om det bare gjelder sommerjobb/ekstrajobb.

EU-borgere trenger kun ID-kort/pass for å melde innvandring til fast adresse i Norge. For å kunne ta arbeid må du i tillegg ha arbeidstillatelse, selv om det bare gjelder en sommerjobb/ekstrajobb.